I sin første soloutstilling presenterer Vikthor Thorud en serie med 11 arbeider: Sinkplater dekket av et tynt lag hardgrunn, risset inn med tynne, tette bølgende linjer som avdekker sinkens metalliske overflate. Dette oppnår han ved å bruke en grafisk nål, en CNC maskin, og FAST MARCHING METHOD - en algoritme som tolker og gjengir bildene han mater den med.

Arbeidene i denne utstillingen utforsker det grafiske bildet - med henvising både til grafikk som medium for reproduksjon, men også i betydningen det eksplisitte, noen ganger groteske; bilder med ‘litt for mye informasjon’. (Grafisk kommer fra det greske ordet graphein – å skrive, å tegne, å avbilde; for å gjengi noe presist og tydelig). 

Thorud er opptatt av vår dragning mot bilder og avbildning, og hvordan dette plasserer oss inn i ulike virkeligheter. I arbeidet med utstillingen har han blandet komponenter fra eldre grafiske teknikker og nyere teknologiske verktøy, for å sette voyeurismens ambivalens i spill hos betrakteren: Dragningen mot å se, få øye på – og den samtidige impulsen til å snu, vende blikket bort. 

Implementeringen av algoritmen FAST MARCHING METHOD er inspirert av en russisk programvare for guilloche-design. Guilloche er betegnelsen på de finmaskede linjemønstrene som preger overflaten av penger: matematisk genererte mønstre, komplekse nok til å være umulige å gjenskape.

Parallelt med studiene de siste fire årene har Thorud jobbet som telleoperatør på tellesentralen på Økern i Oslo. Arbeidet går ut på å håndtere, registrere og telle ulike typer kontantoppgjør fra private og offentlige virksomheter. I dette tellearbeidet finnes en kjedelig film, et repeterende stillbilde. Den gjentagende eksponeringen stripper sedlene gradvis for sin aura av symbolsk verdi og makt (har ikke også bunker med 1000-lapper også et preg av et litt 80-talls aktig, slemt begjær?). – Det som gjenstår er det rent materielle: en haug med sirlig sortert papir med trykksverte, i små formater, hvor det samme motivet er reprodusert igjen og igjen.

Det er som om Thorud i  FAST MARCHING METHOD motsetter seg selve repetisjonen av det repeterende stillbildet, i det han viser den grafiske platen – i grafikken kalt matrix - altså ikke det grafiske bladet, men forutsetningen for det. Thorud velger heller å beholde komponentene som gjør grafisk reproduksjon mulig. Ved å la være å etse platene, ivaretar han den speilblanke overflaten, der motivet står i stadig forandring avhengig av lys, vinkel og betrakterens posisjon. 

Bildene Thorud har matet algoritmen med er hentet fra hans egen kamerarull, men først og fremst er det funnede åstedsbilder. Hovedkilden er førsteutgaven av boken «Bild Des Verbrechens In Flagranti»¹ (1930) som også er i kunstnerens eie – et av de første verkene som samlet internasjonalt åstedsfotografi med tilhørende sakskommentarer: Et av svart-hvitt-bildene viser et portrett av en mann der munnen holdes åpen av to hender fra siden – tennene og tannstillingen eksponeres, ikke i et smil, men for å kunne studeres og dokumenteres. På neste side: en kvinne død, merket av det særegne bittet til mannen fra forrige side. Thorud setter punkter i et rutenett over hvert bilde, disse punktene bruker FAST MARCHING METHOD som utgangspunkt for å gjengi motivet. CNC maskinen og Thorud har nå fremkalt en slags metallisk moiré, før man i riktig lysforhold plutselig får øye på skikkelse med en gapende munn. 

Der motivet fra én posisjon kan fremstå som tydelige linjer og konturer, kan det fra en annen posisjon nærmest forsvinne. Platen bærer på et ekko av det originale fotografiet, samtidig som den metalliske overflaten avslører andre mulige bilder og terreng av informasjonslandskap som ligger latent i platen – i limbo mellom prosess og resultat, mellom et ønske om å bli sett og ikke sett. 

Vikthor Thorud (f.1999, Oslo) er student ved bachelorprogrammet Medium- og materialbasert kunst ved avdeling Grafikk og tegning på Kunsthøgskolen i Oslo. Thorud har tidligere gått på Kunstakademiet i Trondheim, i tillegg til å ha fullført en toårig utdannelse ved Prosjektskolen i Oslo.

¹ Norsk tittel: “Forbrytelse på fersk gjerning”. Redigert av Takafumi Ito, utgitt i 1930 av Criminal Science Research Association og distribuert utelukkende til foreningens medlemmer. Boken regnes som et av de første verkene som samlet internasjonalt åstedsfotografi med tilhørende sakskommentarer, og er i dag et viktig dokument i fotohistorisk og rettsmedisinsk sammenheng. Boken er i dag svært sjelden, ettersom den aldri ble gjort tilgjengelig for allmennheten. 

Skribenter: Emma Grimsgaard, Miriam Elise Arstad, Lisa Vaagland, (Masterstudenter fra Kuratering, kritikk og modernismens kulturarv, Universitetet i Oslo) & Sara Marie Hødnebø (Masterstudent, Medium & Materialbasert Kunst, Grafikk, Kunsthøgskolen i Oslo)

Utstillingen er satt sammen av Johanne Frogner, Vikthor Thorud, og Sara Marie Hødnebø  

En stor takk til Botez-familien for generøst utlån av lokale til Galleri VIA.